- Vi som jobber på arbeidstreningssteder må være «pålogga»; fange opp hvem som viser interesse når praten går rundt lunsjbordet om skigruppa. Kanskje tør de ikke se seg selv i den settingen, men de har en nysgjerrighet, sier Camilla Winterbottom.

Hun er sosialfaglig oppfølger på Dagsverket, et av Trondheim kommunes arbeidstilbud for folk som har eller har hatt rusutfordringer. Flere av utøverne i skigruppa til Idretten Skaper Sjanser i Byåsen Langrenn har kommet via Dagsverket. De har fri fra jobben to dager i uka for å gå på trening på dagtid.

- Vi ser at det forplanter seg en stolthet. De kommer gjerne innom arbeidsplassen tirsdag og torsdag morgen for å si hei til kollegene, og de andre kan få sagt «god trening!» eller «god tur i Marka!», forteller Camilla.

Friminutt fra terapirom og arbeid

Camilla mener vi må se på terapi som mer enn å bare sitte og snakke om problemer og hva som har skjedd av trasige ting i livet.

- Vi må åpne opp for noe annet. Når jeg tenker på Idretten Skaper Sjanser, så tenker jeg ikke bare en fritidsaktivitet, men det å finne nye arenaer med fellesskap i, for det er jo fellesskap vi flokkdyr trenger! Noen har ikke venner, familie. De har brent så mange bruer. Jeg har veldig tro på det fellesskapet de finner i idrettsgruppene hos dere.  Utøverne heier hverandre fram også utenfor sporet. En tilhørighet er skapt, sier Camilla.

Fisker og bruker list

Hennes metode er like enkel som den er genial:

Hvis hun fanger opp at en på Dagsverket virker nysgjerrig når praten går om skigruppas turer og treninger, følger hun fort opp:

 - Da tar jeg en prat med vedkommende på tomannshånd. Fisker litt og bruker litt list. Det handler om å plante et frø, uten at de føler etpress eller at de blir med fordi vi ønsker det. Jeg «bretter ut menyen» og viser at det er lavterskel og mulig å være med noen ganger for å se om det frister, forteller Camilla.

Hvis det stemmer at han eller hun er litt nysgjerrig på tilbudet, sier hun for eksempel: «Du, da ringer jeg Kirsti eller Vemund så har de kaffen klar til oss. Jeg blir med deg på samtalen, så ser vi om det er noe du vil prøve!» Det er kjempeviktig at vi kommer oss ut av kontorene, altså!

Kirsti Krohn Garnæs er teamleder og trener, og Vemund Øvstehage er en av trenerne i Idretten Skaper Sjansers skigruppe i Byåsen Langrenn. Sosialarbeider Camilla har fulgt mange fra Dagsverket til gruppa for en prat med trenerne.

-Vi skal til en for dem ukjent arena, og da er det viktig å være med og stille «dumme spørsmål» og være tryggheten inn i første møte, sier Camilla. (Saken fortsetter under bildet)

‍

-Gjør det ubyråkratisk

Winterbottom er opptatt av at veien inni en aktivitet må være så enkel og ubyråkratisk som mulig.

De som har slitt med rusutfordringer i lengre tid, er vant til at det følger med en masse skjemaer og venting for hvert nye tiltak. Sånn er det ikke med Idretten Skaper Sjanser, sier hun.

-Motivasjon er ferskvare! Det er sånn vi skal ha det! Vi skal ta folk på alvor. Mange er utsulta på det.

- Og så må vi tørre å samarbeide, vi i kommunen og dere i frivilligheten. Vi må heie hverandre fram, til beste for dem dette handler om.

«Hive deg med?»

I varmebua som skigruppa har i Nilsebyen på Byåsen, har Vemund og Kirsti alltid en kaffekopp klar. De forteller litt om gruppa, hvem som er med og hva vi gjør på treningene. Gruppa møtes på dagtid tirsdag og torsdager. Ingen skiferdigheter er nødvendig for å bli med.

- I møtet får de tilbud om enda en kaffekopp-prat eller, om de vil, hive seg med allerede på neste trening. «Jaaa, men jeg har ikke ski …,» sier kanskje han/hun. Da svarer trenerne: «Det ordner vi! Også får du møtt gjengen,» forteller Camilla.

Fant fellesskap og forutsigbarhet

Utøver Morten Nordby (53) kom med i skigruppa da den startet opp vinteren 2019.

Han var i LAR og slet med å gå etter en alvorlig ulykke 9 år tidligere der han fikk 36 brudd i begge bein og i ryggen.

Nå hadde han en drøm om flere rusfrie timer og å invitere sin voksne sønn til en skitur med appelsiner og Kvikk Lunsj i Bymarka.

Det målet nådde han i fjor vinter – og siden har han fortsatt, med nye mål.

Gjennom hele pandemien har han holdt kontakten med skigruppa, der han har flere gode venner. Nylig var Morten tilbake i skisporet etter et korona-avbrudd.  

-Helt fantastisk var det å komme seg ut i sporet igjen! Jeg savna gruppa veldig de 14 dagene jeg var syk og ikke kunne gå på treningen, forteller Morten.

Sluttet med metadon og piller

Høsten 2019 var det nettopp Camilla som så at Morten kunne ha glede av fellesskapet og aktiviteten til skigruppa som da nettopp var etablert.

Hun fulgte ham og et par andre til det første informasjonsmøtet – og de grep sjansen.

I skigruppa fant de et fellesskap utenfor rusmiljøet og utenfor timene på jobb.

I august i fjor tok Morten siste dose metadon, og har siden gått på buvidal (depot buprenorfin), som er langt mildere. Han har også sluttet med sobril, og er veldig fornøyd med å ha fått et liv uten piller og daglig henting av medisin.

Morten har gått ned mange kilo i vekt, møter fast på treningene og tar seg gjerne en lang skogstur med kaffekjelen når han kan.

– Jeg har bare blitt mer og mer glad i de andre utøverne og trenerne.

Jeg har også fått en forutsigbarhet og struktur i livet, som jeg er helt avhengig av for å ha det bra.

-Jeg har fått en helt annen livskvalitet, sier Morten Nordby.

Utfordre behandlingsinstitusjonen

Tidligere var behandlingsinstitusjonene tydelige på at folk som var i behandling ikke fikk lov til å komme på arbeidstrening der de kunne møte noen som var i aktiv rus. Slik er det ikke lenger. Det mener hun er bra.

- Det handler ikke om rusen, det handler om livet, sier Camilla Winterbottom.

Les mer og se video med Morten fra tv-dokumentaren «Petter Uteligger – Idretten Skaper Sjanser»: Jeg trodde aldri jeg skulle reise meg igjen

‍